LangtÂ…der borte i ma¸rket
Gjennom tretopper der ma¥nelys driver
LangtÂ…der borte i all ta¥ke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river
Pa¥ de mosegrodde steiner de seg viser
Na¥r nattema¸rket har senket seg over
EkkoeneÂ…fra deres grufulle jamring
Endela¸stÂ…du kan ha¸re
I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider ma¥nelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk
