Paa den skinnende idavoll
Var lidskjalv skuen kald og vid
Fra det eneraadene yggs oye
Ved de uenddelige greners tingplass
Med rutteri nivelheim kvergjelme
Kunne ondskapens bitende kulde fules i marg og bein
Der de sylskarpe tenner banet vei
I den krystallklare jotnekjelda
Klang gjallarruner av det hvite urdarvann
Daain dvalin dunuyr duratro
Forhekset av de livsbaerende knopyer
Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne
Ask vet jeg reise seg
